20.august 2017

Hjerte mitt er knust, men himmelen har fått en ny vakker stjerne!

Min vakre, vakre Tequilla!
Ord er fattige i en stund som dette og nå kan jeg aldri igjen få sagt til deg hvor mye du har betydd for meg!
 Du har vært med meg gjennom livets sorger og gleder, tøffe tider og fine stunder. Du har alltid stått mitt hjertet veldig nært!
Men i dag, hvor jeg virkelig hadde trengt å holde rundt deg, så er det ikke lenger mulig. Du kan ikke trøste meg denne gangen…
Jeg har lyst til å tenke på alle de fine tingene vi har gjort sammen, men alt jeg klarer å tenke på at jeg ikke fikk vært der for deg når du tok dine siste åndedrag på denne jord.
Jeg vet at du har hatt en fantastisk liv og du har vært heldig å fått leve som pensjonist hos de beste menneskene, men jeg kunne ønske jeg var litt nærmere når dagen først kom!
Hjertet mitt er knust i dag, men himmelen har fått en ny stor vakker stjerne
Til vi sees igjen !
Tequilla
28.04.2004- 20.08.2017

5.juni 2017

Himmelfartscupen 2017

Da er himmelfartscupen over for i år og Sverige har hatt sin første offisielle mondioring konkurranse!

Jeg og Molly startet cat.1 på fredag og kom på 2. plass med 197 poeng 😀
Det var super varmt denne helgen, og jeg merket at Molly var veldig berørt. Men molly gjorde som Molly gjør, så hun jobbet bra hele helgen 😀
På lørdag fikk vi være «White dog» i cat. 2, så da fikk vi testen litt hvordan vi lå ann der 🙂

Helgen har vært helt fantastisk, og jeg har igjen fått tilbrakt tid med de hyggeligste mondioring menneskene som finnes! 🙂
Helgen var veldig bra gjennomført. Tidene ble overholdt, informasjon var lett tilgjengelig og maten var god 🙂 Har du mulighet til å reise neste år, så anbefaller jeg det! Det er også mulig å starte Mondioringlydighet for de som ikke har en hund som passer til bitearbeid 😉

Søndag fikk vi trent litt og Molly fikk hilse på sin fremtidige partner 😉 Så nå er det bare å vente på løpetid 😮 😀

Her er film fra fredagens Cat.1 gjennomføring 🙂

4. april 2017

Når udyret har våknet….. igjen….

Jeg har alltid sagt at det å ha valp er et ork.. Og jeg har gjentatt meg selv til det kjedsommelige -«Legg ned nok tid i trening nå, så får man det igjen siden».

Så fikk jeg min den gang «Precious Pia», som ganske fort ble «Terror Pia» og til stadighet var hun også «Pitbull Pia». Ettersom månedene gikk ente hun opp som «Egentlig ganske kule Pia» og for 14 dager siden tok jeg meg i å si at hun endelig var blitt «Behagelige Pia».

For 13 dager siden derimot så var vi tilbake til alle de overnevnte navnene og i tillegg er hun stadig innom «Næmmen for h#%!!# Pia».

Det var nemlig slik, for 14 dager siden, at jeg elsket henne over 90% av tiden. Hun kom når jeg ropte, kunne frivillig legge seg til å sove inne, ja hun var rett og slett skikkelig digg å ha med å gjøre!
Så skjedde det. Dagen etter jeg innså hvor fantastisk hun var, så fikk vi vår første (av mange) tilbakeslag.
Jeg sto ved bilens ende og ropte at Pia skulle inn i bilen. Hun sto på andre siden og ventet.
Jeg tittet forundret frem for å se hva hun holdt på med, og hun tittet tilfreds tilbake.
Følsen traff meg som et slag midt i aggresjonspulsen, dèt blikket var lett å kjenne igjen. Vi hadde tross alt vært gjennom dette altfor mange ganger når hun var «Terror Pia».
«Kom», sa jeg. «HAHAHAHAhahahahhahaha» hørte jeg hun lo mens hun løp lenger og lenger unna.
Aggresjonspulsen gikk rett fra sinne til frustrasjon, og plutselig fikk jeg lyst til å sette meg ned å grine… – Hvor var «Behagelig Pia» blitt av?

Så i det som kunne blitt kampens hete gikk jeg inn, lukket døren bak meg og satte meg i sofaen og trøste spiste sjokolade.
«Drittunge Pia» ble nok overrasket av responsen, så hun var fort på døren og lurte på hvorfor jeg ikke kom løpende etter. Men denne runden vant «SutreHelene». For hun satt inne i 15 min og hørte på «Drittunge Pia» klage sin nød på utsiden før de sammen gikk tilbake til bilen, og «den noe usikre Pia» hoppet velvillig inn i buret sitt.

Jeg har forklart andre mennesker om at hundene kommer i forskjellige faser og at det kommer til å være mange tunge tider frem til hunden er blitt 3 år.
Men om jeg skal være helt ærlig, så har jeg aldri hatt en hund som har vært sååå grusom i denne alderen.
Jeg innså fort at jeg måtte begynne med bånd igjen når vi gikk fra huset til bilen, men jeg hadde ikke sett for meg at hun skulle bli værre å ha i hus enn hva hun var når hun var liten.

Ikke bare har hun begynt(fortsatt) å stjele mat fra bordet når jeg går i fra, men nå har hun jaggu begynt å stjele når jeg sitter der…
Hun har begynt å lekebite igjen, men denne gang uten å ta noen hensyn til om jeg syns det gjør vondt. Hun har begynt å stjele sokkene mine igjen, men nå tar hun alle andre klær også.
Hun har begynt å bjeffe for å få oppmerksomhet, og om ikke det funker så hopper hun på, biter og klorer og lager en hel haug med drama.
I tillegg så syns hun sine egne leker er for dårlige, så hun har tatt for seg sengen til Molly, samt alle teppene vi har i hus (hennes så vel som mine…)

Jeg har ikke lenger noe navn til henne da vi per dags dato har et elsk/hat forhold.
Så for å skåne verden for diverse strofer går hun nå bare som «valpen» med litt sånn missfornøyd tone.

Så nå smører jeg meg med tålmodighet og venter på at «Perfekte Pia» skal dukke opp 🙂

21.februar 2017

Når ble blotting en akseptert ting å gjøre?

Når man er singel og over 16 år så får man fra tid til annen spørsmål om det ikke er på tide å finne en mann snart. At det kanskje er på tide å begynne å tenke på å starte familie og slikt…
Jeg har prøvd ved et par annledninger å si at bra menn ikke vokser på trær slik at man bare kan plukke de når man vil, men da får jeg til svar at; i denne tidsepoken vokser de ikke på trær i det hele tatt, de vokser på internett!

Så fra tid til annen så entrer jeg det store internett, men hver gang blir jeg like forundret…
For hva i all verden får så mange menn til å tro at jeg er drit keen på å se på tissen deres?

Altså.. Første gangen jeg entret internettet sin verden for å finne en mann (noe jeg skal innrømme er ganske lenge siden) så slo jeg meg til ro med at denne oppførselen helt sikker bare var kommet fordi det hele var nytt. Nå kunne man plutselig sende bilder til andre som de bare fikk se i noen sekunder. «Tihi, la oss bli 13 år igjen og leke doktor på en måte som gjør at begge er med selv om bare en vil.»
Etterhvert kom det til et punkt at når man ble spurt om man hadde snapchat, så svarte jeg at vis de lurte fordi de ville sende penisbilder så var svaret mitt nei.
Det resulterte i at en god del sluttet å prate med meg…
Jeg la internettmanneplukkingen død for en god stund mens jeg prøvde å finne ut av hva i all verden som får menn til å tro at det å sende en bilde av den minst attraktive delen av en mannekropp kom til å lønne seg på noe som helst måte…

Jeg kom egentlig ikke frem til så mye fornuftig…

For litt siden tenkte jeg at jeg skulle gi oh-store internettmann en sjanse til.. Det kunne jo hende at de sluttet å prate med meg nettopp fordi jeg antok at de ville sende penisbildet… Det kunne jo hende de tenkte at jeg var gal eller noe..

Så nå bestemte jeg meg får å være åpen og hyggelig, ungå alt som heter dirtytalk og anta at peniser aldri skulle bli et issue..
Så når snapchat ble nevnt delte jeg opptimistisk ut min og ventet i spenning på et bilde av alt annet enn en penis..

Vel, min opptimisme var unødvendig, og jeg har nå gitt opp alt som heter internettmenn.
Jeg tenker at det til og med kanskje er bedre å gå for en god gammeldags blotter i skogen..
Da vet jeg i allefall hva som kommer når han begynner å åpne frakken sin.

Nå blir man utsatt for blotting uten at det blir noen som helst annen konsekvens enn at jeg blir småkvalm og passe stressa.
Det er ikke bilder jeg kan late som jeg aldri har sett, og jeg rekker ikke velge å ikke se det.
Jeg føler at denne internetten har åpnet opp for en helt ny tillat måte å blotte seg på.

Hadde jeg villet se penisen din, så hadde jeg spurt!
Spør jeg ikke, så vil jeg mest sansynlig ikke se!

Dette er et tema jeg har diskutert meg mange av mine kvinnelige venner, og foreløpig så virker vi ganske enstemmig.
Det MINST sexy på en mann er penisen, så vil du ta et sexy bilde av deg selv, så behold boxeren på.

Har du ingen sexy måte å ta bilde på, så send et normalt bilde.. Det er uansett mer sexy enn et bilde av en penis!

31.desember 2016

Takk for året som har gått, og hjertelig velkommen til det nye!

Ja, da er det ikke mange timene til rakettene fyller himmelen, redde dyr gjemmer seg, jeg skal ha et glass vin i hånden og alle setter nyttårsforsetter som aldri før.

2016 er et år jeg virkelig er fornøyd med på alle fronter!
Jeg har startet eget hundesenter sammen med Marie! Noe som har vokst mer og fortere enn vi hadde noen idê om!

Butikken vår vokser og planer og mål for 2017 er allerede underveis. Vi kan glede oss til kurs med ekstremt dyktige instruktører som b.l.a Frida Wallên.

På hundefronten har dette også vært et år jeg sent vil glemme. Jeg har fått vakreste Precious Pia De sol Casa   også kaldt Pitbull Pia eller Terror Pia, inn i flokken. Hun har virkelig tatt hjertet mitt med storm, og jeg har lært sinnssykt mye av henne allerede.
Selv om jeg var noe skeptisk da hun som lite knøtt var en temperamentsfull frøken som på ingen måte lot meg pille henne på nesa, har hun nå forvandlet seg til den mest klengete mammadalten jeg har møtt.
Vi har fortsatt våre uenigheter, men nå løser hun de på andre måter enn med tennene 😛

Molly er et kapittel for seg selv 😀
På starten av året var hun nyoperert. Skulderen var mer eller mindre ødelagt. Musklene revet av, og skjelettet måtte skrues sammen. Med god oppfølging fra veterinær og fysioterapeut kom hun seg tilbake til 100% etter overraskende kort tid. Vi startet vår trening i mondioring i mai og i juli startet vi vår første konkurranse. Vi peiset gjennom enklere enn hva jeg hadde trodd og ente på en fantastisk 2.plass!
Vi kunne ikke klart det uten vår trofaste treningsgruppe, og jeg er virkelig stolt av hele gjengen. Jeg er jo ikke den enkleste personen å ha med å gjøre, og jeg takker og bukker, for at de (iallefall har latt som om de) har hatt troa på oss.
3 mnd er kort tid å trene alle øvelsene på, men Molly viser igjen at hun tar ting fort. Hun gjør hva hun kan for å please meg, og jeg føler virkelig at vi er kommet i vårt ess!

I lydighet har vi fått vår LP 2 tittel. Og jeg gleder meg til vi skal starte på kl 3.
Vi har våre skavanker i LP ringen også, men er det noe jeg alltid vet, så er det at jeg alltid kommer til å ha Molly’s fulle fokus! ❤ Hun er en drøm å gå med, og hun bærer nervene mine mye bedre enn hva jeg gjør!

For en gang skyld har jeg nå turt å sette meg mål for 2017. Ikke bare fordi at denne gangen tror jeg virkelig at jeg kan klare å nå de, men også fordi jeg tør å satse. Jeg tør og prøve.
«If you don’t win, you learn» er et ordtak jeg virkelig har falt for. Og selvom jeg alltid vil gå etter seier, så er fortsatt veien dit like viktig, og ikke minst like gøy!!

Jeg gleder meg til å kose meg sammen med Molly og Pia i 2017. Jeg gleder meg til å trene videre og til å nå nye høyder.

I Oslo sitter en gammel frøken og koser seg. Hun har fått lov å leve pensjonistlivet hos min utrolig snille lillesøster. 2 maller ble rett og slett litt for mye for min vakre Tequilla.
Så nå sover hun i senga, jogger rundt Østensjøvannet, soler seg i hagen, og nyter virkelig livet fult ut, uten mas og sjas og uten trening 😛 Jeg tror det passer henne just perfekt! 😉
Men selv om hun bor 1,5 time unna er hun like nærme hjertet mitt som alltid.

Så med dette takker jeg alle involverte for et fantastisk 2016! Takk så mye for alt dere har jeg gitt og alt jeg har fått 😉
Jeg kan nesten ikke vente med å få tilbringe enda et år med dere!

10.mars 2016

En drøm blir til virkelighet!

I mange år har jeg fantasert om å drive eget firma. Starte for meg selv og se drømmen bli til virkelighet. Se hvor stor man kan bli. Kjenne i egne hender at det du brenner for kan bli til nytte og glede for andre.
Nå skjer det endelig!
Marie bar på samme drømmen, og vi tok sats og hoppet inn med begge bena!

Springvill hundesenter er straks klar til lansering 😀

Vi har en visjon om å kunne tilby noe til de fleste.
Vi har et mål om å hele tiden holde oss oppdatert og aktive.
Vi har et ønske om å formidle til folk hvor gøy og enkelt det kan være å ha hund, og å trene hund.

Det er overraskende hvor mye jobb som ligger bak å starte noe slikt, og vi har jobbet lenge i kulissene for å få alt på plass.
Vi er heldige fordi vi har mange som heier på oss, og som har hjulpet oss masse på vei. Vi setter utrolig stor pris på det!

Jeg gleder meg så sinnsykt til kickoff i Mai hvor vi har fått både Tobias Gustavsson fra SWDI og Siv Svendsen til å komme å holde kurs for oss.
I tillegg starter vi med Valpekurs, Grunnkurs og Aktiviseringskurs 😀

Foreløpig ligger kursene bare ute som arrangementer på vår facebook gruppe, men nå er hjemmesiden så nærme klar at jeg tør å nevne den her også.
Jeg er som et barn på julaften. Sitter å teller timer, minutter og sekunder på at hjemmesiden skal bli lansert.
Det kribler i magen hver gang det har vært aktivitet på facebooksiden vår. 😛
Mye morro og spenning følger i tiden fremover, og jeg klarer ikke gjøre annet enn å glede meg 😀 😀 😀

26. februar 2016

Hvordan kan ting som skal være riktig, føles så j.. vondt?

Noen ganger i livet kommer man til et punkt hvor man er nødt til å ta valg. Vanskelige valg.
Denne helgen ser ut til å bli ganske så jævli nettopp på grunn av et slikt vanskelig valg.


Jeg har kommet frem til at Kalisi (også kalt Valpen) fortjener et hjem der hun kan bli brukt til de tingene hun elsker å gjøre.
Foreløpig har hun på flere måter fortalt at lydighet ikke er noe for henne, og bitearbeid får hun aldri bestemt seg helt for.
Hun har lyst til å løpe, hun har lyst til å jobbe selvstendig og hun har lyst til at livet bare skal være en lek.

Hun er den hunden jeg har møtt med mest personlighet. Det fins ikke en dag uten at hun viser med hele seg at hun elsker meg, på samme måte som det ikke går en dag uten at hun forteller meg at hun ikke helt bryr seg om hva jeg mener. 😉
Hadde vi kunne levd livet i sofaen, hvor hun kunne ligget i min armkrok og vi kunne sett på filmer hele tiden, så hadde vi hatt det perfekt.

Men vi vet begge at hun trenger mer, så mye mer.

Jeg kunne virkelig ønske at vi brant for de samme tingene, og at vi begge ble motivert av å trene med hverandre.
Desverre så gjør vi ikke det. Det er vanskelig å innrømme, men vi har ingen god treningskjemi.
Hun liker ikke å trene med meg, noe som gjør det fryktelig vanskelig for meg å trene med henne. Vi vil ikke de samme tingene, og jeg vet at jeg aldri kommer til å helhjertet få gitt henne det hun trenger og har lyst til.

Så denne helgen reiser min største hjerteknuser tilbake til Danmark.
Det er det tøffeste valget jeg noen gang har tatt, og jeg kommer til å savne henne noe helt sinnykt!
Men jeg må sette henne før meg.
Jeg ønsker henne det beste her i livet, og jeg er helt sikker på at det fins en annen der ute som vil forelske seg i henne like mye som jeg har gjort. Og som kan gi henne alt hun fortjener!

Lykke til videre valpen min ❤
Jeg elsker deg virkelig, og jeg håper dette gir deg det livet du fortjener! ❤