31.desember 2016

Takk for året som har gått, og hjertelig velkommen til det nye!

Ja, da er det ikke mange timene til rakettene fyller himmelen, redde dyr gjemmer seg, jeg skal ha et glass vin i hånden og alle setter nyttårsforsetter som aldri før.

2016 er et år jeg virkelig er fornøyd med på alle fronter!
Jeg har startet eget hundesenter sammen med Marie! Noe som har vokst mer og fortere enn vi hadde noen idê om!

Butikken vår vokser og planer og mål for 2017 er allerede underveis. Vi kan glede oss til kurs med ekstremt dyktige instruktører som b.l.a Frida Wallên.

På hundefronten har dette også vært et år jeg sent vil glemme. Jeg har fått vakreste Precious Pia De sol Casa   også kaldt Pitbull Pia eller Terror Pia, inn i flokken. Hun har virkelig tatt hjertet mitt med storm, og jeg har lært sinnssykt mye av henne allerede.
Selv om jeg var noe skeptisk da hun som lite knøtt var en temperamentsfull frøken som på ingen måte lot meg pille henne på nesa, har hun nå forvandlet seg til den mest klengete mammadalten jeg har møtt.
Vi har fortsatt våre uenigheter, men nå løser hun de på andre måter enn med tennene 😛

Molly er et kapittel for seg selv 😀
På starten av året var hun nyoperert. Skulderen var mer eller mindre ødelagt. Musklene revet av, og skjelettet måtte skrues sammen. Med god oppfølging fra veterinær og fysioterapeut kom hun seg tilbake til 100% etter overraskende kort tid. Vi startet vår trening i mondioring i mai og i juli startet vi vår første konkurranse. Vi peiset gjennom enklere enn hva jeg hadde trodd og ente på en fantastisk 2.plass!
Vi kunne ikke klart det uten vår trofaste treningsgruppe, og jeg er virkelig stolt av hele gjengen. Jeg er jo ikke den enkleste personen å ha med å gjøre, og jeg takker og bukker, for at de (iallefall har latt som om de) har hatt troa på oss.
3 mnd er kort tid å trene alle øvelsene på, men Molly viser igjen at hun tar ting fort. Hun gjør hva hun kan for å please meg, og jeg føler virkelig at vi er kommet i vårt ess!

I lydighet har vi fått vår LP 2 tittel. Og jeg gleder meg til vi skal starte på kl 3.
Vi har våre skavanker i LP ringen også, men er det noe jeg alltid vet, så er det at jeg alltid kommer til å ha Molly’s fulle fokus! ❤ Hun er en drøm å gå med, og hun bærer nervene mine mye bedre enn hva jeg gjør!

For en gang skyld har jeg nå turt å sette meg mål for 2017. Ikke bare fordi at denne gangen tror jeg virkelig at jeg kan klare å nå de, men også fordi jeg tør å satse. Jeg tør og prøve.
«If you don’t win, you learn» er et ordtak jeg virkelig har falt for. Og selvom jeg alltid vil gå etter seier, så er fortsatt veien dit like viktig, og ikke minst like gøy!!

Jeg gleder meg til å kose meg sammen med Molly og Pia i 2017. Jeg gleder meg til å trene videre og til å nå nye høyder.

I Oslo sitter en gammel frøken og koser seg. Hun har fått lov å leve pensjonistlivet hos min utrolig snille lillesøster. 2 maller ble rett og slett litt for mye for min vakre Tequilla.
Så nå sover hun i senga, jogger rundt Østensjøvannet, soler seg i hagen, og nyter virkelig livet fult ut, uten mas og sjas og uten trening 😛 Jeg tror det passer henne just perfekt! 😉
Men selv om hun bor 1,5 time unna er hun like nærme hjertet mitt som alltid.

Så med dette takker jeg alle involverte for et fantastisk 2016! Takk så mye for alt dere har jeg gitt og alt jeg har fått 😉
Jeg kan nesten ikke vente med å få tilbringe enda et år med dere!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s