2.oktober 2015

Vår første sykkeltur 😀

«Jeg vil ikke være forsøktskanin på dine påfunn fremmover» så hun momlende mens hun så i bakken i det jeg gikk ut av døra..
Jeg rakk ikke en gang å svare før døren ble lukket bak meg, og jeg ble stående spørrende et par sekunder før jeg satt meg i bilen.
Jeg brukte den første timen på vei hjem til å lure på hvorfor. Jeg som følte at det hadde gått så bra. At vi lo og koste oss. At vi lærte mye nytt og at vi fikk lyst til å gjøre dette mange ganger til….
…..
…..
…..
men, nå var det jo ikke jeg som ble bitt da….

Etter utallige forsøk på å gå med malidragene i dobbelkobbel har jeg vært litt i tankeboksen på hvordan jeg kan få trimmet deres kondis uten å dø selv..

Som dere kanskje har fått med dere så har ikke de fått trimmet i nærheten av så mye som jeg har vært i nærheten av å dø. Så her var jeg nødt til å ta noen grep..
Jeg har som regel en «partner in crime» når jeg finner på nye ting. Og det er min vakre lillesøster Henriette.


PS: Bildet ble tatt etter første forsøk på å gjennomføre denne nyuttenkte ideèn 😀

Så, som dere sikkert alle har klart å tenke dere til allerede, så kom jeg frem til at jeg burde sykle med disse dyra. 😀
Hundene får løpt, jeg kan sitte stille, har brems og hjelm. Vinn, vinn, tenkte jeg 😀

Ettersom de søte små ikke er super stabile på høyre og venstre, så tenkte jeg Henriette kunne være med som «passiv» syklene og presse hundene ut til siden når det var behov for det.
Jeg som er evig opptimist valgte å sette ordtaket (?) » har man først lært å sykle så kan man det for alltid» forran tanken om at jeg ikke har sitti på en sykkel siden jeg gikk i 6 klasse…

Jeg selte på hundene, bandt de fast i sykkelen og satte av gårde..
De første 30 min av turen er litt uklar for meg…
Jeg velger å skylde på at klokken var passert 2000, så jeg så ingen ting, fremfor å legge ut om en suppe bestående av ord som NEI!! FREM!! HJEEEEEELP!! HENRIETTE, SYKL FOR FAEN!!! og NEEEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIIIII IKKE UT I VANNET!!!

Jeg sitter nemlig igjen med et minne av en fantastisk tur der hundene mine trekker fint forran meg over en gressslette, opp en bakke og hele veien hjem.. ( det hele tok ca 5, 23. minutter i følge makkeren min)

Ettersom det var for mørkt for å ta noen bilder har jeg tegnet en illustrasjon.

Henriette har et ønske om at jeg skal få frem at mellom gresssletta og oppoverbakken, så hadde vi en liten pause der Molly valgte og smake litt på låret hennes…( Jeg tenker at hun kan takke seg selv når hun velger å stoppe opp litt sånn brått akkuratt i det Molly tredde over i jakt)


Jeg velger igjen å trekke frem spørsmålstegnet på om vi ikke er helsøsken allikevel.. Ettersom dette er tegningen jeg fikk av henne da jeg ba henne illustrere turen vår…
Er det mulig å være så negativ???

Takk for turen! Jeg gleder meg masse til neste gang 😀 😀 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s