16. februar 2016

En begivenhetsrik helg 🙂

Noen ganger kommer man over muligheter som man tenker man ikke kan gå glipp av. Selvom man kanskje er litt usikker på hvor lurt det er, så har man mer å tape på å la hver..
I helga fikk jeg en slik mulighet.
Jeg fikk mulighet til å være med som reiseselskap til Belgia med en som skulle gå en mondiokonkurranse.

Jeg veide tilbudet nøye, for jeg kjente egentlig ikke personen som skulle reise spesielt godt, og i tillegg så prater han bare engelsk..
Vi skulle tilbringe nærmere 16 timer i bil hver vei, så dette kunne enten gå bra, eller veldig, veldig dårlig 😛
For å gjøre valget lettere bestemte jeg meg for å la skjebnen avgjøre.
Om jeg fikk pass til begge hundene mine skulle jeg dra. Om ikke ble jeg hjemme..
Etter noen telefoner og litt smisking hadde begge hundene funnet seg hver sin bolig for helgen.

Så begynte det å nærme seg avreise og selvom jeg ser på meg selv som en ganske så utadvent og pratsom person, må jeg innrømme at jeg begynte å stresse litt.
Jeg var sikker på at turen til Belgia skulle gå ganske så greit, men i og med at han skulle konkurrere der nede var jeg mer spent på reisen hjem igjen..
Jeg vet hvordan jeg føler meg før og etter en konkurranse og spesielt etterpå om konkuransen går dårlig… Så jeg fryktet 16 timer i stillhet på vei hjem… Ikke fordi jeg trodde det skulle gå dårlig, men fordi jeg fra tidligere erfaring har skjønt at kan det bli kleint og ubehagelig for meg, så gjør det gjerne det… 😛

Nå som det hele er over må jeg si at jeg er veldig glad jeg dro.
Ikke bare har jeg blitt kjent med noen som visste seg og være riktig så hyggelig, men jeg har også fått en innføring i kulturforskjeller mellom Norge og Belgia når det kommer til alt fra barneoppdragelse til hundetrening.
Jeg har innsett at uansett om jeg hilser ved å ta i hånden, gi en klem, gi to kyss eller tre kyss, så får jeg det aldri riktig.
Jeg har fått høre historier fra hvordan man lærer å bli en god decoy i Belgia, og hvordan treningsgruppene fungerer der og jeg har innsett at i allefall jeg ikke har skjønt hvor heldig jeg er som får nytte meg av all denne kunnskapen når jeg er på trening.
Det er lett å ta ting for gitt, men denne turen har fått meg til å se ting litt annerledes.
Jeg har lært at det går an å være våken nærmere 36 timer, men at man da blir både svimmel og kvalm.
På vei hjem lærte jeg at det faktisk går ann å sove 8 timer i strekk i en bil om man bare ikke er så kresen på sovestillinger.

Jeg er takknemlig for at denne muligheten åpnet seg for meg. Og jeg håper jeg var et like bra reisefølge som jeg selv tror 😉

Her er en film av Kees fra konkurransen.
Han høstet hele 184 av 200 poeng. Veldig morro å se de debutere, spesielt når det gikk så bra 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s