Onsdag 9.februar 2011

Ute av fokus

Det er så veldig lett og legge en plan. Det er så veldig lett og se for seg målet. Det er så veldig lett å tenke seg til hva som trengs for å nå målet. Og det er så veldig lett å motivere seg til den første dagen, eller der første timen, eller til og med bare til de første minuttene..
Jeg er en person med relativt dårlig tålmodighet. Jeg vil at ting skal skje med en gang og jeg vil ha raske resultater..
Jeg er en person som sjeldent planlegger, men når jeg først gjøre det, så gjør jeg det nøye. Jeg er en sånn person som lar dagen gå i grus om de planene jeg har lagt blir forstyrret og ødelagt av noe utenfra..
La oss ta treningsplanene mine for eksempel. Jeg er veldig motivert til å bli i bedre form. Jeg er veldig motivert til å kunne se bra ut i bikini. Jeg er veldig motivert til å kunne jogge en god tur med Tequilla. Og enda mer motivert til å kunne jogge en god tur med Tequilla uten å få blodsmak i munnen.
De første dagene startet veldig bra.. Jeg spiste lite og ofte og jeg trena hver dag. Både ved å intervall jogge (man må jo starte et sted) og å ta 10-20 min treningsøkt i stua.

Så skled det hele litt ut. Turene og joggingen forble, men jeg begynte å spise usunne ting. Jeg begynte å fyse på sjokolade og annet snaks. Jeg som aldri før har kjøpt godteri til meg selv i løpet av hverdagene og om jeg har kjøpt noe i helga så har det gjerne vart i 1 mnd fordi jeg ikke klarer å spise en potetgullpose noe fortere..
Men nå, nå fyser jeg hele tiden. Og kaker og godis på jobben er et h.. å stå imot. Det er en indre konflikt som blander inn dårlig samvittighet, trøste spising, med en hel haug andre følser jeg ikke vet å sette ord på. Og det hele ender med at jeg gofler i meg så mye jeg bare orker 😮

Når kvelden kommer har jeg så dårlig selvfølelse at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Kvalm er jeg også av alt jeg har stappet i meg som jeg ikke syns er noe godt en gang… Så da starter det med en tvangsløpetur med Tequilla. Etterfulgt av noen paniske treningsøvelser som kaninhopp og liksom pushups før jeg går helsvett med blodsmak inn i dusjen.

Der inne kjenner jeg på smerten i knærne som roper om at det er altfor tidlig å begynne å løpe.. Og at kaninhopp og andre knebøy øvelser er for andre mennesker…
Så når jeg da omsider kommer meg i senga blir jeg liggende å tenke litt oppgitt over meg selv.
Jeg prøver å finne tilbake til starten av hele denne greia. Hvorfor var det jeg ville begynne å trene og hvorfor ble jeg så mye mer fokusert på hva jeg spiser??
Vel, treningen kom vel litt fordi jeg nå er singel og har mye bedre tid. Det å se bra ut i bikini er noe jeg alltid har hatt lyst til og nå har jeg jo mulighet til å få det til. Men helt i bunn og grunn så måtte jeg begynne å trene for å bygge opp muskler rundt kneskålene og få orden på nakke og skuldre…
Så hvorfor trener jeg da slik at det går mot grunnen til at jeg startet?
Hva er egentlig vitsen med å fokusere på kostholdet når det i utgangspunktet er greit nok… ???
Det man fokuserer på blir det mer av. Og når jeg da fokuserer på å ikke spise usunt, ja, da blir det visst mer usunt å spise 😛
Når alle disse tankene er tenkt igjennom og jeg har kommet frem til at morgen blir ting lettere, så ta jeg like gjerne 3*15 sit ups og noen løfte bena i været øvelser.
Da sover jeg godt til i morgen og jeg er godt rustet til nok en dag fylt av stresstrening, trøstespising og dårlig samvittighet uten grunn 😛
Hehe..

Natta folkens

Tirsdag 8. februar 2011

En tur hjem til Tarjei

Søndag 6 februar ringte Heidi meg å lurte på om jeg ville være med å besøk Tarjei. Dette tilbudet kunne jeg jo bare ikke takke nei til.
Tarjei driver oppdrett av Engelsk Toy Terrier og vi var så heldige at han hadde 2 valpekull når vi var der. Som jeg koste meg. Var også utrolig deilig å møte Tarjei igjen. Merker det at jeg savner å ha en homo venn i nærheten 😛 hehe. Det gode humøret hans og den sprudlende personligheten er noe man aldri får nok av. 😀

Plukk opp etter hunden deres!!!

Jeg har en fast runde jeg går med Tequilla på morningen. Den er fast, fordi da vet jeg hvor lang tid den tar, jeg vet hva jeg møter og jeg vet at Tequilla rekker det hun må før jeg skal på jobb.
I løpet av dagen går vi gjerne en lang tur også. Den varierer hvor vi går, men jeg prøver å ikke kjøre steder hver gang. Jeg har jo så mange steder å gå her rett utenfor huset 😀
Når kvelden kommer har vi noen få runder å velge mellom til kveldstur. Valget blir tatt ettersom hvor kaldt det er, hvor sent det er og hva vi har gjort før på dagen.

Det som aldri er forskjellig fra noen av turene er at jeg blir super oppgitt og nesten litt kvalm. Hva er det som får folk som går tur med hunden sin til å ikke plukke opp hundens avføring? Jeg ser det at her inne i møljen av hus er det stort sett eiere av små hunder som lar ting ligge. Men så fort vi kommer inn på skogsstier, fortau o.l så er det alle slags strl. Og det er OVERALT!!!! Det er ufattelig stygt og ekkelt. Jeg kan skjønne hvorfor folk uten hund fort kan mislike hunder og hundeeiere…
Er det virkelig så vanskelig??? En ting er om man går tom for poser på tur, eller at det er så bløtt at du måtte hatt øse for å få det opp. Men ellers er det faktisk ingen grunn til å la det ligge på bakken… Det fins så mye annen god gjødsel får naturen at hundensavføring, ja, den kan vi faktisk kaste i søpla!

Om du syns det er så ufattelig ekkelt så får du i så fall lære hunden å gjøre det selv 🙂

Mandag 7. februar 2011

I tankeboksen 😛

Det er så rart, hvordan vi alle har hvert vårt kart av verden. Det er så rart hvordan vi alle bærer preg av tidligere erfaringer, påvirkninger og miljø. Det at hvilke mennesker du er sammen med i en gitt situasjon kan endre din oppfattelse av det som skjer akkuratt der og da. Kanskje hadde du oppfattet det annerledes om det bare var deg der, eller om du var der med noen andre..
Det er enkelte erfaringer (episoder) som fester seg ekstra godt i kroppen vår. Ikke at vi er klar over det bestandig, men den erfaringen er kanskje med på å prege hvordan vi håndterer enhver situasjon senere.
Hvordan jeg opplever noe er alltid reelt for meg. Ingen andre kan si at det jeg opplevde var feil. Det kan hende jeg tolket noe annerledes enn hva du kanskje mente å formidle. Men så lenge det var slik jeg tålket det, så var det riktig for meg der og da.
Dette er vanskelig til tider. Det å respektere at andre oppfatter ting annerledes. Og at det alltid er riktig. Så da må jeg evt formidle ting på en annen måte får at de skal oppfatte det slik jeg vil..
Hmmm, dette ble komplisert og inviklet. og jeg vet ikke om jeg får det frem like bra på papiret som det det høres ut i hode mitt… Men jeg er litt i det tenkendre hjørne i dag, så da gjorde jeg et forsøk 😛 hehehe..
Heldigvis så lærer vi hele livet, og jeg syns dette er ganske spennende. Kanskje nettopp derfor jeg jobber med mennesker i alle 3 jobbene mine 😛

Fredag 4. februar 2011

Fredagens morsomme 🙂

To kompiser var ute og luftet hundene sine en lørdagskveld. Den ene hadde en Labrador, og den andre en Chihuahua. Det var varmt, og strupene til karene ble etterhvert svært så tørre. Da de rundet et hjørne fikk de se en bar. Fyren med Labradoren sa til kompisen:

-«La oss gå inn der og ta oss noen halvlitere!». -«Ja, det hadde vært fristende, men vi kommer jo ikke inn der med hundene..» . -«Ingen fare. Bare gjør som jeg,» sa retriever-eieren. Tok på seg et par solbriller, og strena mot døra. Han ble selvfølgelig stoppa. «Du kommer ikke inn her med hunden», var den klare beskjeden. -«Jammen, det er førerhunden min skjønner du.» Fyren slapp selvfølgelig inn. Så var det kompisens tur. På med brillene, og mot døra. -«Du kommer ikke inn her med hunden!» -«Men jeg er blind, og det er førerhunden min».. -«En chihuahua? Som førerhund?» -«Chihuahua??? Faen, har de gitt meg en chihuahua..»

Torsdag 3. februar 2011

Dagens god gjerning 🙂

I dag var jeg tidlig ferdig på jobb, så jeg dro rett ned til komunekontorer for å levere timelister for ekstra vaktene mine 🙂
Når jeg da kjører ut fra parkeringa ser jeg 2 små jenter slite med en altfor stor hund. Hunden som så ut til å være en labrador med «barter» og stri pels hadde bitt seg tak i båndet og prøvde alt den kunne for å dra jentene ut i veien.
Jeg stoppet bilen å gikk ut. «trenger dere litt hjelp?» spurte jeg uten å egentlig bry meg om hva de svarte. Jeg tok tak i båndet og fikk hunden til å slippe. Så ser at den minste jenta gråter. Hun var faktisk kjempe redd!!
Jeg lurte på om de bodde langt unna og om de ville at jeg skulle følge di hjem. Ja, det hadde vært fint svarte den eldste jenta, mens hun sendte meg et «du får holde hunden» blikk. 🙂
Mens vi trasket bortover fortalte de meg at de var 6 og 8 år gamle og at de pleide og gå tur med hunden. Den er bare en valp sier jenta og jeg kikker ned på beiste som hopper rundt meg og biter i båndet. Ryggen til hunden var ca midt på mitt lår. Så det var en rimelig stor valp!!!
På turen vår får jeg vite flere historier fra da barna er på tur med hunden alene, at den biter og hopper og at den stikker av med lue og votter. Den kommer seg stadig løs fordi den biter på båndet også..
Da tenke jeg at jaja, mens vi går her kan jeg jo hjelpe de litt på vei og jeg prøver å fortelle hunden at dette ikke er lov. «Valpen» stopper opp, kikker på meg, og knurrer. Ikke helt den leke knurringa, men langt fra magen. Jenta sier da at det hender den blir litt sinna, og at da er det best å la den bite i båndet…
Jasså tenkte jeg og gjorde meg litt kraftigere og fortalte hunden en gang til at dette ikke var lov. Tror nok ikke den var vant til det. For da slapp den fort gitt 😛
Vel hjemme sa vi adjø og de tok med hunden sin inn..Jeg lurer på hvordan foreldre kan sende ut så små barn, med en så stor vilter hund!!
Det kan jo selvfølgelig henda at de ikke hadde bedt om lov idag, at de bare tenkte at det var lurt å ta med hunden til butikken. Men når jeg hørte alle historiene, så var det jo tydeligvis vanlig at barna var ute med hunden alene…
Hele turen var jo ved siden av en trafikert vei, og hunden viste ingen respekt for bilene. Så dette kan fort hende tragisk!!!

Man skal se mye altså. Men jeg har i allefall gjort mitt. 🙂

Onsdag 19.januar

Noen tanker…

Jeg opplever at også jeg får nok av livets motgang innimellom. Jeg føler at også jeg deler mye av min indre frustrasjon og annen «dritt» med mange.. Innimellom så føler jeg tilogmed at det kan bli litt mye av det negative.. Jeg tenker ofte at jeg kanskje har litt feil fokus og at meste parten av mine samtaler med venner kanskje inneholder mer neagtivt enn positivt.. Ofte når jeg reiser fra et besøk eller når jeg legger på i tlf tenker jeg at jeg har tatt mye plass..
Og alt dette blir så feil når jeg alt i alt er veldig fornøyd!! Jeg har det veldig bra for tiden, og mener jo egentlig at jeg stort sett har hatt det ganske bra.. Selvfølgelig har jeg hatt tøffe perioder i livet jeg også, og fortsatt møter jeg veggen innimellom. Men med den sekken jeg har på ryggen og med di vennene jeg har, så føler jeg meg utrolig sterk. I tillegg har de siste årene gitt meg et mye nærmere forhold til min familie.

Når jeg legger meg om kvelden er det heller sjeldent at jeg tenker – uff for en dag.. Som regel legger jeg meg smilende og tenker på hva som kan vente meg når jeg våkner…
Når jeg våkner er det sjeldent jeg at jeg gruer meg til dagen, eller har mest lyst å bli liggende. Jeg bruker som regel et parr min på å planlegge dagen i korte trekk. (også legger jeg inn et ønske/håp) .

Så fremover skal jeg prøve å dele mer av mine positive ting og jeg skal prøve å ha mer fokus på andre enn meg selv. (tror jeg egentlig har det, men at det kanskje ikke virker sånn alltid).
Jeg skal prøve å heller legge frem utfordringer med evt løsninger og jeg skal tenke før jeg prater..
What comes aroud, goes around. Og det har jeg opplevd mye av. Både positivt og negativt..

Så et litt økologisk liv, her kommer jeg 🙂
Godt for meg, godt for andre!!

Tirsdag 4.januar 2011

Fri tirsdag… pøh 😛

Ja, i dag er Tirsdag å jeg har fri fra jobb. Perfekt tenkte jeg, da kan jeg dra på ikea og få de siste tingene jeg trenger. Jeg fikk lurt med meg Hanne og rundt 10 satte vi oss i bilen. Klare som bare det startet vi opp og begynte å kjøre… Det tok ikke mange meterne før vi fant ut at vifta mi ikke funket.!!!! Det var jo bare uholdbart. Kjøre til ikea i en bil uten vifte, uten varme. Eeeeh. Nei takk!! Så da var det bare å finne en bil vi kunne låne. Heldigvis fikk vi lov å låne bilen til frank, så da ble det en varm tur alikevel.
Vel fremme på ikea fant vi ut at vi var 30 min for sene til å kunne spise frokost til 1 kr. Men vi klarte oss for det. Ble rundstykke og kake til frokost. 😛 Så tok vi med oss en gul pose og et par skriveark og tuslet inn i ikea’s verden.
Lista ble fylt ut av ting som skulle hentes på selvbetjeningslageret og en del stoler og sofaer ble testet ut. Alle små rom ble utforsket og vi så etter smarte løsninger.
Så var det nedre etasjen som stod for tur. Vi tenkte at en tralle burde holde for oss. Vi skulle jo ikke ha så mye. Men litt her og litt der blir til slutt ganske mye. og før vi skulle på lageret måtte vi ta med en kurv til 😛
Vel fremme i kassa fant vi ut at vi fortsatt manglet et par ting. Så vi betalte, fylte bilen og gikk inn igjen. Denne gangen var vi ikke helt i humør til å titte, så vi «sprang» mer eller mindre gjennom hele. Vi spurte de vi fant i gult og fant til slutt det vi manglet….. og litt til…..
Så bar det over gata og rett på smart club. Der fikk vi jammen svidd av noen flere kroner..

Så nå sitter jeg her da, i min lille leilighet, men maaaange pappesker fylt av ting som skal skrus sammen, mange poser som skal pakkes ut og mange ting og klær som venter på å få plass noe sted..

Nå er straks min fri tirsdag over og jeg har ikke hatt det minste «fri» egentlig..
Men nå tror jeg jeg har det jeg trenger i hvertfall, så kanskje Tequilla snart kommer frem til matskåla si 😛